|
Rapporter
Årsrapport 2010
i
MOSS
Innhold
Krisesenteret 1
Formålsparagraf. 3
Forord. 3
1. Organisasjon. 3
1.2 Krisesentersekretariatet 3
1.3 Likestillingsarbeidet 3
2. Økonomi 3
2.1 Offentlige tilskudd. 3
2.2 Private gaver 3
3. Personale. 3
3.1 Fast ansatte. 3
3.2 Studenter 3
3.3 Vaktmestertjenester 3
3.4 Daglig leder 3
3.5 Arbeidsmiljø - HMS. 3
4.0 Tilbudets innhold. 3
4.1 Botilbud. 3
4.2 Krisesenterlokalene. 3
4.3 Arbeidet med barn og ungdom.. 3
4.4 Dagbrukere. 3
4.5 Telefonkontakt 3
4.6 Juridisk bistand. 3
4.7 Kvinner utsatt for menneskehandel 3
4.8 Nettverkstreff. 3
4.9 Barnegrupper 3
4.10 Tilrettelegging for kvinner med nedsatt funksjonsevne. 3
4.11 Tilrettelegging for kvinner med minoritetsbakgrunn. 3
5.0 Samarbeid med andre. 3
5.1 Sosialtjenesten. 3
5.2 Barneverntjenesten. 3
5.3 Politiet 3
5.4 Andre instanser 3
5.5 Barne- og ungdomsarbeidet 3
6.0 Kompetanseheving. 3
6.1 Eksterne kurs. 3
6.2 Interne kurs/opplæring. 3
Årsberetning fra styret 3
7.0. Statistikk. 3
Vedlegg 1. 3
Vedlegg 2. 3
Vedlegg 3. 3
- Krisesenterets arbeid skal forankres i erkjennelsen av at vold mot kvinner er et hinder på veiene mot målene om likhet, utvikling og fred.
- Krisesenterets arbeid skal erkjenne at vold mot kvinner både krenker, svekker og opphever kvinners mulighet til å bruke sine menneskerettigheter og fundamentale friheter.
- Krisesenterets skal i sitt arbeid være partipolitisk nøytrale og ikke tilknyttet bestemte organisasjoner eller trossamfunn.
- Krisesenteret skal være et lavterskeltilbud uten krav til henvisning, og skal drives ut fra prinsippet hjelp til selvhjelp.
- Krisesenteret skal samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet og andre aktører i nærmiljøet som skal ivareta kvinner og deres barn som har vært utsatt for mishandling og seksualisert vold.
- Krisesenteret skal opprettholde kontakt med andre krisesentre.
I januar 2010 trådte den nye krisesenterloven i kraft. Dette vil være det siste året hvor driften dekkes 80 % av Staten. Fra 2011 opphører tilskuddsordningen, og driften av krisesentrene kommer inn under rammetilskuddet til kommunene. Dette betyr reduserte utgifter til drift av krisesentrene, noe som har resultert i at politikerne har redusert kraftig i budsjettet for 2011.
Vi ser allerede nå hvordan de voldsutsatte taper kampen om budsjettpenger i flere kommuner. Krisesentertilbud skjæres flere steder inn til beinet, ansatte må slutte og flere voldutsatte kvinner må reise lengre avstander for å få den hjelp de har krav på. På krisesenteret i Moss har vi pga nedskjæringer måttet si opp flere ansatte. I politiske kretser diskuteres det allerede nå hvorvidt det er mulig å slå oss sammen med andre sentre, noe som på sikt kan bety nedleggelse av krisesenteret i Moss. Kommunen må spare penger – og dette skal tas fra de som har det største behovet for trygghet og helse.
Vi trodde at det gode krisesentertilbudet vi har klart å etablere i Mosseregionen nå var i havn – men dessverre , så er vi med rette bekymret for krisesentertilbudet i framtida. Vi håper derfor at politikerne ser viktigheten av den jobben som drives av Krisesenteret i Moss, og ikke lar krisesenteret bli en salderingspost på budsjettet.
Krisesenteret i Moss er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Moss, Våler, Råde og Rygge. Moss er vertskommune.
Representantskapet i Krisesenteret i Moss IKS
Kommune Representant Vararepresentant
Moss Krogsvoll, Paul Erik (AP) Lindelien, Knut(SV)
Moss Pettersen, Tage (H) Wiborg, Erlend (Frp)
Rygge Skartlien, Inger-Lise (AP) Løken, Aud-Kristin (H)
Rygge Gravdahl, Geir (Frp) Rehman, Anne G
Råde Løkke, Kjell (AP) Nygård, Øyvind (Krf)
Råde Beck, Terje (H) Elton, Frøydis (Frp)
Våler Funderud, Kjerstin W.(SP) Risan, Lene (H)
Våler Høydebraaten,Brynjar (Krf) Oberti, Mariana
Tage Pettersen er leder i representantskapet og Kjerstin Wøyen Funderud er nestleder
Styre: Vara:
Moss: Hermansen, Terje, leder 1. Holm, Tone, Rygge
Råde Langgård, Katrine 2. Karlsen, Jan A., Råde
Våler: Feragen, Leif Odd, nestleder 3. Belgen, Liv, Våler
Moss: Nebihu, Carita Plukkerud
Rygge: Akerholdt, Jan Ivar
Observatør fra representantskapet:
Tage Pettersen
I tillegg møter representant for de ansatte samt daglig leder ved krisesenteret. Daglig leder har ansvar for, i samarbeid med styreleder, å innkalle og forberede saker til møter i styret.
Krisesenteret i Moss er medlem av Krisesentersekretariatet. Sekretariatet er en paraplyorganisasjon for 36 krisesentre, og har som mål å styrke krisesentrenes aktivitet utad. Både sekretariatet og krisesentrene er tilknyttet en felles kvinnepolitisk plattform.
Sekretariatet har kontor i Oslo.
Krisesentersekretariatet driver også ROSA-prosjektet som skal koordinere bistand og trygge oppholdssteder til kvinner utsatt for menneskehandel i prostitusjon. Prosjektet, som finansieres av Justis- og politidepartementet, er nå inne i sitt 7. år.
.
Likestillingsloven fastslår at foreninger som har til hovedformål å fremme det ene kjønns særinteresser ikke trenger å være åpne for begge kjønn, jfr. § 8 siste ledd. Krisesenteret i Moss har gjennom sin virksomhet bistått voldsutsatte kvinner og deres barn. Det er kun ansatt kvinner i organisasjonen.
Krisesenteret i Moss har gjennom statistikker og foredrag som formål å avdekke mishandlingsproblematikkens karakter og omfang, og å arbeide for reell likestilling i samfunnet.
I 2010 ble Krisesenteret i Moss finansiert 100 % av offentlige midler. 80 % av dette var øremerkede midler fra staten, mens kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler sto for 20 % av finansieringen. Det statlige tilskuddet er avhengig av kommunens godkjenning, ved at det er samarbeidskommunenes felles bevilgede beløp som utgjør 20 % av inntektene før statstilskuddet blir beregnet. Fra 1. januar 2011 opphører statlig øremerking av midlene, og Krisesentrene vil fra årsskiftet bli finansiert gjennom rammetilskuddet til kommunene.
Private bidrag/gaver skal holdes utenfor driftsbudsjettet da disse skal benyttes til glede og nytte for beboerne (aktiviteter, frisørbesøk, teater, kino, ferieopphold etc.). Det er vedtatt egne statutter for bruk av gavepenger. Mange privatpersoner og organisasjoner har levert klær, leker og utstyr til våre brukere. I 2010 har vi mottatt gaver fra flere frivillige organisasjoner, bedrifter, privatpersoner.
I 2010 mottok Krisesenteret i Moss gaver og bidrag fra følgende
Moss handelstands forening, kolonialgruppa
Herulf Moss
Moss husflidslag
Damegruppa i Arbeidernes båtforening, Jeløy
Lions club, Rygge
Jeløy Rotary
Moss fotballklubb
Halmstad tirsdagsklubb
Kaptein Rødskjegg
Sperrebotn sparbutikk
Moss Avis
Krisesenteret hadde i 2010 11,1 årsverk fordelt på 19 fast ansatte. På bakgrunn av den usikre situasjonen i 2011 har stilling som husmester i 42 % stått vakant største delen av året. Barnevernspedagog Trude Reitan sluttet 1. november. Fra samme dato ble barnevernspedagog Christiane Pfarre ansatt i hennes stilling.
De ansatte som tilfredsstiller kriteriene når det gjelder stillingsbrøk er medlem i Moss kommunale pensjonskasse. Alle ansatte lønnes etter kommunal tariff.
Det er en målsetting for Krisesenteret i Moss å bidra til økt kunnskap om vold og mishandling av kvinner og deres barn i samfunnet. Spesielt viktig er det å bidra til at fremtidige yrkesutøvere i hjelpeinstansene får god forståelse for situasjonen til vår målgruppe. Ikke minst er det viktig at kompleksiteten i volds- og mishandlingsproblematikken integreres i fagpersonenes forståelse av dette. Vi bidrar særlig til dette ved å ta imot studenter fra ulike utdanninger til yrkesrettet praksis hos oss. I 2010 har vi tatt imot 1 student fra Helse- og sosialfagavdelingen ved Høyskolen i Østfold og 2 praktikanter fra Seiersborg videregående skole i Fredrikstad.
Våre 2 pensjonister har også i 2010 vært til meget god hjelp for oss. Vår gode nabo på godt over 80 år måker trofast snø for oss vinteren igjennom, mens vår frivillige ”vaktmester” som også jobber iherdig med hage og gårdsplass som tidligere. Dette er tjenester vi setter utrolig stor pris på, og som bidrar til trivsel for både brukere og personalet på Krisesenteret.
Daglig leder ansettes av styret og har ansvar for den daglige ledelsen av selskapets drift. Dette innebærer bla personal, økonomi, og faglig ansvar.
Daglig leder er sekretær for styret og har ansvar for at de saker som legges fram til behandling er forsvarlig utredet. Daglig leder rapporterer til styret. Saker av uvanlig art eller av stor betydning for selskapet inngår ikke i den daglige ledelsen.
Sykemeldingsprosenten har vært over 20%, noe som blant annet har sammenheng med langtidssykemeldinger over 6 mndr. De ansatte får månedelig veiledning samt opplæring ved interne og eksterne kurs. Det har også vært en pågående prosess for å få på plass gode rutiner i HMS-arbeidet.
Det har vært avholdt 10 personalmøter i året. Arbeidsmiljøet og rutiner på arbeidsplassen har vært hyppig diskutert, og det er i satt i gang et arbeid for å få på plass samtlige regler og rutiner som en involveres i ved å jobbe på krisesenteret. Disse vil etter hvert bli samlet i en personalhåndbok. I 2010 gjennomførte Hjelp24 en arbeidsmiljøundersøkelse blant ansatte. Undersøkelsen viser gode skår når det gjelder arbeidsmiljø og trivsel på senteret.
Krisesenteret i Moss er et lavterskeltilbud og dekker krisesentertilbudet i samarbeidskommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. Krisesenteret er også åpent for brukere fra andre steder i Norge og fra utlandet.
Krisesenteret i Moss gir et botilbud til kvinner og deres barn i en akutt og vanskelig situasjon. Vi har 6 beboer rom. I arbeidet vektlegger vi å være medmennesker, samtalepartnere og rådgivere på kvinnenes egne premisser. Våre beboere har ofte levd lenge med vold av ulik art, med alle krenkelser som dette medfører. Som en følge av dette opplever mange å være plaget av angst og traumer når de kommer til oss. Svært ofte forteller kvinnene at de er psykisk ”langt nede”, og at de mangler overskudd til å ”ta tak i” sin situasjon. Sammen med kvinnen kartlegger vi hennes situasjon, lytter til hennes opplevelser og tar utgangspunkt i hennes ønsker om hjelp. Å bryte ut av en voldelig relasjon er for de fleste en svært krevende prosess. Det er ofte behov for å søke bistand hos ulike hjelpe instanser som for eksempel: Advokat, politi, sosialkontor, trygdekontor, familiekontor, innvandrermyndigheter, skole, barnehage, arbeidsplass, lege, psykolog, psykiatrisk poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrien med flere. Krisesenteret i Moss bistår med å formidle kontakt til de rette instansene, og bistår også kvinner og barn i samtaler, møter ol. Vi hjelper også til med utfylling av diverse skjemaer og innhenting av nødvendig dokumentasjon. De senere årene har det vært en klar tendens at kvinnenes hjelpebehov stadig er mer sammensatte og som en følge av dette er det stadig mer ressurskrevende for krisesenteret å gi adekvat hjelp.
I 2010 var 40 kvinner 35 barn beboere på Krisesenteret i Moss. 70 % av disse hadde annen etnisk bakgrunn enn norsk. Hjelpearbeid overfor kvinner med minoritetsbakgrunn er på mange måter mer omfattende og ressurskrevende enn arbeid med etnisk norske kvinner. Dette skyldes for en stor del at et flertall av beboere med minoritetsbakgrunn har lite nettverk og varierende grad av språkproblemer. Mange har også lite kjennskap til det norske samfunnet, særlig hva gjelder rettigheter og plikter. Dette bidrar til at mange har problemer med å orientere seg i det offentlige hjelpeapparatet. Særlig ser vi at mange kvinner med minoritetsbakgrunn har utstrakt behov for vår hjelp også i lang tid etter utflytting til egen bolig.
Krisesenteret har 6 beboerrom. I 2010 hadde vi gjennomsnittlig i underkant av 8 overnattinger pr. døgn, noe som tilsier behov for større plass, blant annet er det behov for større kapasitet på kjøkken, oppholdsrom og bad. I dag deler alle beboerne et kjøkken og en stue. På bakgrunn av kommuneøkonomien i forbindelse med at finansieringen av krisesentrene i 2011 går inn under rammetilskuddet til kommunene, har det vært umulig å oppnå finansiering av utbygging eventuelt flytting til større bolig. Krisesenteret ved kommunen søkte i stedet Barne- ungdoms- og familiedirektoratet om midler til en mindre utbygging, samt sikring av uteområdene med gjerder. Søknaden ble imøtekommet med kr 400 000,-. På bakgrunn av problemer med en hard vinter samt vansker med å få inn anbud i tide, vil utbyggingen ikke kunne ferdigstilles før i 1. kvartal 2011.
Krisesenteret har ansatt egen barnevernspedagog i 100 % stilling og barne- og ungdomsarbeider i 80 % stilling. Dette setter oss i stand til å gjøre en god jobb med barn og ungdom på flere områder, noe som vi anser som en svært viktig del av den jobben vi gjør krisesenteret.
Gjennom samtaler med mor og miljøobservasjoner, blir barnas behov kartlagt. Der barnet eller ungdommen aldersmessig eller utviklingsmessig vurderes som i stand til det, er vi opptatt av at også de skal ha mulighet til å benytte sin rett til medbestemmelse og si noe om hva de tenker de selv har behov for. Mål og rammer for det videre arbeidet blir deretter utarbeidet i nært samarbeid med mor.
I 2010 har vi hatt fokus på foreldreveiledning som et verktøy til å bedre barnas og mødrenes livssituasjon. Samtaler med mødre der ulike problemstillinger vedrørende barna og mødrenes foreldrerolle blir tatt opp og drøftet. De barnefaglige ressurser gjør oss i stand til å følge opp denne foreldreveiledningen, også i miljøarbeidet med barna og mødrene. Både barnearbeideren og barnevernpedagogen er nå ansatt i turnus, slik at barna og mødrene også kan følges opp på ettermiddager og kveldstid. Miljøarbeidet gir oss muligheter til skape bedre relasjoner med barna og mødrene, noe som gir oss et bedre utgangspunkt for det videre arbeidet.
Gjennom året har vi bistått mødrene i samarbeidet med andre instanser, som barnevern, skole, barnehage, familieverksted osv. Dette for at barna og mødrene skal få en best mulig tilrettelagt hverdag, ut i fra hver enkelts behov. Men også for å legge til rette for et best mulig hjelpetilbud etter utflytting. I løpet av året ble det meldt inn 6 saker til barnevernet.
Krisesenteret har i 2010 kjøpt 2 heldags barnehageplasser for barn over og under 3 år som beboerne kan benytte seg av. Barna får da en hverdag utenfor senteret, hvor de er sammen med andre barn. Samtidig har plassene vist seg å være veldig nyttig for barn med innvandrer bakgrunn, som i mange tilfeller har begrensede norskkunnskaper. Dette gir også mødrene ”alenetid” på dagen til å overvinne og tilpasse seg sin vanskelige livssituasjon. Dette med tanke på psykiske påkjenninger og ikke minst alt det praktiske som må ordnes i en slik livssituasjon. Barnehageplassene har stort sett vært i bruk hele året.
En minneverdig opplevelse - Førjulsfest på Øvre Stomner Gård
I desember ble det arrangert en egen tilstelning for krisesenterets mødre og barn, både beboere og dagbrukere ble invitert. Midlene til arrangementet kom fra Gjensidige-stiftelsen og midlene ble fordelt via Krisesentersekretariatet etter søknad fra krisesentrene. Vi fikk etter søknad midler til å lage egen tilstelning for 22 barn og voksne. Arrangementet var meget vellykket. Vi planlegger derfor å tilby et lignende opplegg for våre brukere i 2012.
Nedenfor følger rapport fra arrangementet
Da barn og mammaer ankom gården sto hestene klare og ventet. Det ble et første møte for mange med hest, og en voksen mamma red for første gang, noe som hadde vært hennes mangeårige drøm. Det ble servert varm gløgg og franske pepperkaker på tunet i gnistrende vintersol og 10 minusgrader .
Så fortsatte det med baking av lussekatter inne i hovedhuset, der halve gruppen av barn og mødre gikk til bakekjelleren og andre gruppen til juleverkstedet. Her malte barna sin egen julepynt. Det var stor kreativitet! Etter baksten og juleverkstedet serverte vi risengrynsgrøt og saft i finstua. Det ble mange hyggelige samtaler rundt bordet.
Vi bevegde oss ut i vinteren igjen, og det ble kjøring i traktor for barna. Her ble det høye hvin og runde, glade gutte-og jenteøyne. Mange, spesielt de utenlandsfødte barna hadde aldri vært på en norsk gård før.
Sist men ikke minst flyttet vi oss inn i låven. Her hadde vi pyntet juletre, dukketeaterscene og sofaer/bord. Vi spilte julesanger og spontant tok en av de utenlandsfødte jentene på 8 år mikrofonen og sang: Det lyser i stille grender. Det ble en fantastisk stemningsfull "magic moment", og vi fortsatte med gang rundt juletreet. Dukketeateret om to små lam som klarte å løse en konflikt, ble veldig godt mottatt og engasjerte stort alle barna. Så kom julenissen, og det ble julegaver til alle barna og alle mammaene.
Det virker som at alle som deltok på denne dagen fikk stort utbytte av det, og flere spurte om det var mulig å gjøre dette igjen til neste år!
Krisesenteret i Moss tilbyr også samtaler, veiledning og praktisk bistand til kvinner og deres barn som ikke er beboere på krisesenteret. I 2010 ble det registrert 245 dagsamtaler med kvinnene. I stor grad gjelder dette kvinner som har vært beboere, og som har behov for oppfølging etter utflytting. Vår erfaring er at ytterst få kvinner som benytter seg av vårt oppfølgingstilbud flytter tilbake til voldsutøver. Vi anser derfor tett oppfølging etter utflytting som en svært viktig del av Krisesenterets hjelpetilbud. Særlig ser det ut til at dette tilbudet er av stor betydning for kvinner med minoritetsbakgrunn, og for etnisk norske kvinner med særlig belastende saker. En rekke kvinner benytter seg også av muligheten til å motta krisesenterets støtte, veiledning og praktiske bistand via dagsamtaler og/eller telefonkontakt uten at de har vært beboere på senteret. Det er en målsetting for oss å yte adekvat bistand på lavest mulig nivå, og derfor er vi svært tilfreds med å tilby hjelp også til kvinner som ikke har behov for vårt botilbud.
Tilbudet til de ulike dagbrukerne varierer ut i fra den enkeltes behov, men ofte ser vi at mye av problematikken går igjen. Hjelp til å komme i kontakt med rette hjelpeinstanser og/eller til å koordinere tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet og hjelp til utfylling av søknader knyttet opp mot det offentlige hjelpeapparatet er begge hyppige problemstillinger. Flere trenger også hjelp til å forstå innholdet i offentlige dokumenter, vedtak og lignende. Støttende samtaler for å bearbeide volds- og mishandlingsopplevelser er det også mange som har behov for i kortere eller lengre perioder etter utflytting.
Krisesenteret i Moss har døgnbemannet telefon. Hit kan brukere ringe for å få veiledning, råd og støtte når de har mest behov for det. I 2010 har vi registrert 772 telefonhenvendelser. Mange kvinner som tidligere har benyttet seg av samtale- eller botilbudet har jevnlig telefonkontakt, og opplever dette som en stor trygghet i hverdagen.
Krisesenteret i Moss har utstrakt samarbeid med noen få advokater. Da flertallet av brukerne har behov for juridisk bistand, er det viktig at denne hjelpen er lett tilgjengelig. Kvinnene gir også tilbakemeldinger på at de opplever at det er en god ting at advokaten er godt kjent med den problematikk de opplever. De fleste setter også pris på godt samarbeid mellom krisesenter og advokat. Beboere og dagbesøkende velger ofte å avholde møter med advokat i våre lokaler, og i de fleste tilfeller er kvinnens primærkontakt på krisesenteret med på slike møter.
Krisesenteret i Moss er ett av de Krisesentrene i Norge som tar i mot kvinner som er utsatt for menneskehandel i prostitusjon. I 2010 har vi hatt 1 beboer som har vært utsatt for menneskehandel. Da disse brukerne har behov for svært lange opphold, har Krisesenteret ikke kapasitet til å ta imot flere enn 1 av gangen. Det er ikke uvanlig at kvinnene blir boende i ett til to år. Brukere som er utsatt for menneskehandel, henvises til oss via ROSA prosjektet, som omtales nærmere under kap 3.8 Krisesentersekretariatet. Krisesenteret i Moss har en ansatt med hovedansvar for koordinering av vårt hjelpetilbud til offer for menneskehandel.
Nettverkstreff er et tilbud vi gir primært til brukere etter utflytting fra krisesenteret, men beboere i utflyttningsfasen inviteres også. Nettverkstreff er en sosial samling som arrangeres fast den siste tirsdagen hver måned. Dette foregår på kveldstid, og har blitt et kjært tiltak for mange av våre brukere. Her opplever mange at vennskap dannes for livet. Barna er også velkommen til å være med på Krisesenteret disse kveldene. Vår barne- og ungdomsarbeider arrangerer egne program for barna.
Når de voksne er på nettverkstreff, arrangeres det barnegruppe. På denne måten treffer barna andre barn som er, eller har vært i samme situasjon. Barne- og ungdomsarbeideren er til stede og arrangerer ulike aktiviteter for barna til stor fornøyelse.
Krisesenteret i Moss er delvis tilrettelagt for at kvinner med nedsatt funksjonsevne kan benytte vårt tilbud både som beboere og som dagbrukere. Dette innebærer rullestolrampe til inngangen og et baderom som er tilpasset rullestolbrukere. Etter hvert som vi har fått kunnskap om de krav som stilles når det gjelder tilretteleggelse for forskjellige typer funksjonshemninger, må vi kunne si at det er langt igjen til mål. I 2010 var det ingen brukere som hadde behov for ekstra tilrettelegging på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Majoriteten av krisesenterets brukere hadde også i 2010 annen etnisk opprinnelse enn norsk. Svært mange av disse hadde store hjelpebehov og hadde også dårlig norsk språkforståelse. Krisesenteret bruker derfor tolk i stor utstrekning, og prioriterer dette svært høyt i arbeidet med kvinnene. Mange kvinner med minoritetsbakgrunn valgte også å benytte seg av krisesenterets praktiske bistand og samtale tilbud etter utflyttingen. Det er vår erfaring at de fleste setter pris på krisesenterets tilbud om oppfølging etter utflytting, særlig de som ikke har stor kunnskap om det norske hjelpeapparatet. Mange av disse trenger særlig krisesenterets hjelp til å koordinere andre tilbud fra det øvrige hjelpeapparatet og til å henvise til de rette instanser. Arbeidet med å gi kvinner med annen etnisk opprinnelse tilstrekkelig hjelp og støtte er ekstra ressurskrevende.
De fleste av våre brukere har behov for hjelp fra NAV. Vi har nært samarbeid med tjenestene i de kommunene våre brukere tilhører. En av de største utfordringene er å skaffe egnede boliger til brukerne. På grunn av mangel på kommunale boliger, må vi stort sett ut på det private markedet for å finne boliger til våre beboere. I utgangspunktet vil det være brukernes ansvar å sørge for et annet sted å bo. Imidlertid har mange av våre beboere annen etnisk bakgrunn med manglende ferdigheter i norsk språk og samfunn. Disse har derfor stort behov for assistanse både til søknader om livsopphold, trygdeordninger og å finne høvelig bolig. Idet mange boligutleiere er skeptiske til å leie ut til personer som har behov for kommunal garanti, er boligjakten ofte en tidkrevende prosess som medfører at botiden på krisesenteret kan strekke seg lengre enn det som er nødvendig for å ivareta sikkerheten til kvinnene og barna.
Noen av våre brukere har hatt kontakt med barneverntjenesten i kommunene i kortere eller lengre perioder før de flytter inn på krisesenteret. Mange av disse kvinnene ønsker at krisesenteret skal være med i samarbeidet med barneverntjenesten. Noen kvinner og barn som kommer til oss er også så preget av den volden og mishandlingen de har opplevd, at de selv føler at de har behov for hjelp av barneverntjenesten. Førstegangs kontakt opprettes på egenhånd, eller gjennom oss. Noen har behov for barnevernets hjelp til avlastning når eget nettverk ikke er tilstrekkelig. Barnehage er et eksempel. Andre ønsker å søke råd og veiledning i forhold til sine barn, eller sin egen rolle som foreldre. I noen tilfeller skjer det at krisesenteret er bekymret for et eller flere barn som bor hos oss. Dette kan for eksempel dreie seg om ekstremt utagerende adferd hos barnet/barna, eller mors manglende evne til å ha tilstrekkelig omsorg for sine barn. I slike saker melder Krisesenteret bekymring til barneverntjenesten. I 2010 ble det meldt 6 saker til barnevernet. I de fleste saker der det er nødvendig å ta kontakt med barneverntjenesten oppfordrer vi mor til å gjøre henvendelsen i samarbeid med oss. Unntaksvis skjer det at bekymringsmelding sendes til barnevernstjenesten uten at mor samtykker eller er informert om slik henvendelse.
Mange av våre brukere har for egen del behov for, eller må av andre årsaker ha kontakt med politiet i større eller mindre grad. Mange velger å anmelde voldsutøver, men politiet kan også velge å ta ut offentlig påtale. Det sistnevnte innebærer at det er politiet som anmelder forholdet, og ikke kvinnen. I enkelte tilfeller er det også politiet som henviser brukere til oss etter akutte voldsepisoder. Krisesenteret bistår og støtter kvinnene i deres møte med politiet i den grad kvinnen ønsker det. Ofte dreier det seg om at kvinnen ønsker å søke om voldsalarm, besøksforbud eller hjelp til å hente personlige eiendeler når det er fare for at voldsutøver er til stede i boligen.
Våre brukere har mange og ulike behov, og derfor samarbeider vi med de fleste hjelpeinstanser. Skoler, barnehager, barnevern, NAV, familiekontor, fastleger, legevakt, sykehus, asylmottak er noen av de instansene vi har samarbeidet med i 2010.
Krisesenteret disponerer 2 fulltids barnehageplasser i nærmiljøet. Disse benyttes flittig av beboernes barn.
I 2010 har krisesenterets ansatte deltatt på følgende møter, kurs/seminarer:
21. januar. Regionsamling, ”Lov om kommunale krisesentertilbud – hva innebærer loven for kommunene”. Arr.: Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Deltagere: Unni Kiil og Corrinne Wirkola
3. og 4. Februar, daglig leder samling, Sundvolden, arr. Betzy Krisesenter. Dagsorden, bl a krisesenterloven, deltagere: Unni Kiil og Corrinne Wirkola
1. og 2. Mars, Nettverksmøte. Støtvig hotell. Deltagere: Irene Lillejord og Corrinne Wirkola
2. og 3. mars. Turnuskurs, Delta. Deltager: Unni Kiil
20. april. Selvhjelp i arbeidslivet, problemet som ressurs, v/Selvhjelp Norge, Gardermoen
Thon hotell. Deltagere: Corrinne Wirkola og Dagrun Heien.
26. april. Merkantilt nettverksmøte helse/omsorg, Moss kommune,
Deltager: Corrinne Wirkola
26. Og 27. April.
Årsmøte og fagdag, Arr.: Krisesentersekretariatet, Thon Hotel Arena, Lillestrøm, Deltagere: Unni Kiil og Irene Lillejord
28. april. Daglig leder seminar. Thon Hotel Arena, Lillestrøm.
Deltagere: Unni Kiil og Corrinne Wirkola
4. mai. Dagskurs. Tema: ”sykefravær – den nye IA avtalen”. Arr.: Hjelp24.
Deltagere: Unni Kiil og Corrinne Wirkola
8.-10. sept. Regionskonferanse for krisesentrene i sør- og østlandsområdet, Støtvig hotell. Arr. Krisesenteret i Moss IKS. Deltagere: Unni Kiil, Unni Stenseth, Irene Lillejord, Christiane Pfarre, Trude Reitan, Corrinne Wirkola og Mona Elise Olsen.
29.september. Dagsseminar ”AKAN” Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk”. Arr. Hjelp24. Deltager: Corrinne Wirkola
22.-24. okt. Nordisk krisesenterkonferanse, Island. Arr. Nordiske kvinner mot vold. Deltagere: Unni Kiil, Corrinne Wirkola og Christiane Pfarre.
1.-2. november. Nettverksmøte, ROSA, Klækken hotell, Hønefoss. Deltager: Kristin Caspersen, Unni Kiil og Anne Grethe Sjøstrand.
30. november ”Sikkerhet i krisesentertilbud”. Arr. Barne- og likestillingsdep. Deltagere: Unni Kiil og Corrinne Wirkola
Daglig leder seminar, ang finansiering av krisesentrene fra 2011 og fremover, deltagere; Unni Kiil og Corrinne Wirkola.
24-25/11, Voldsforebyggende seminar, Voksenåsen hotell. Deltagere: Irene Lillejord, Unni Stenseth og Inger Dørum.
10. februar. Dagsseminar på Arena kirke- og kulturverksted, Moss. Temaer: ”Sekundærtraumatisering”, ” rettigheter for kvinner i voldsforhold” og ”arbeid med barn”. Deltakelse fra 19 ansatte. Foredragsholdere: Unni Kiil og Trude Reitan.
Juni. 2 dagers seminar på Støtvig hotell. Temaer: ”Etikk i arbeidet på krisesenteret” v/Christiane Pfarre og ”menns behov for krisesenter” v/Bjørn Løvland fra Reform ressurssenter for menn. 15 ansatte deltok.
Daglig leder Unni Kiil og barnevernspedagog Trude Reitan fullførte i løpet av året krisesenterutdanningen. Det var de regionale kompetansesentrene for vold og traumatisk stress som hadde ansvar for utdanningen. Eksamen ble tatt ved Høyskolen i Buskerud i desember. Utdanningen er ment å være et ledd i å styrke kompetansen til ansatte, blant annet med tanke på å drive internopplæring i egen organisasjon.
I tillegg har vi hatt ekstern foredragsholder fra Voldtektsmottaket v/Sykehuset Østfold.
1. Virksomhet
Krisesenteret i Moss IKS er et interkommunalt selskap drevet av kommunene, Moss, Rygge, Våler og Råde.
Hovedmål er å yte bistand til kvinner utsatt for fysisk og psykisk mishandling, samt synliggjøre og bekjempe vold mot kvinner.
2. Utvikling i resultat og stilling
Etter styrets mening gir det fremlagte resultatregnskap og balanse fyllestgjørende informasjon om driften i 2010 og om selskapets stilling 1. januar 2010. Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av selskapets resultat og stilling.
3. Forsknings- og utviklingsaktiviteter
Det har ikke vært utgifter til forskning og utvikling i regnskapsåret.
4. Fortsatt drift
I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.
5. Ansatte/arbeidsmiljø/godtgjørelser
Ved utgangen av regnskapsåret hadde selskapet 19 ansatte i til sammen 11,1 årsverk. 2 av stillingene var vakante, 1 nattevaktstilling på 42,72 % og en husmesterstilling på 42,25%. Sykefraværet var ved årsskiftet 21 %.
I 2010 har krisesenteret fått på plass de fleste rutiner som gjelder HMS. Personalet har tilbud om månedlig veiledning. Personalmøter gjennomføres en gang i måneden. Fast ansatte i over 50 % stilling har møteplikt på personalmøtene. Ansatte er utbetalt lønn i tråd med kommunens regulativ. Det er utbetalt godtgjørelse til styremedlemmer.
6. Likestilling
Det er kun kvinner ansatt ved Krisesenteret i Moss IKS. Styret består av 2 kvinner og 3 menn.
7. Ytre miljø
Selskapet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø.
8. Anvendelse av årets resultat
Årets overskudd er på 260 877. 80% av overskuddet tilbakeføres Staten v/Barne- familie- og likestillingsdepartementet. Styret anmoder om at 20 % av overskuddet godskrives krisesenterets budsjett for 2011.
Moss, 17.mars 2011
Styret for Krisesenteret i Moss IKS:
Terje Hermansen Leif Odd Feragen
(styreleder, Moss) (nestleder, Råde)
Carita Plukkerud Nebihu Katrine Langgård
(styremedlem, Moss) (styremedlem, Råde)
Jan Ivar Akerholdt Unni Kiil
(styrmedlem, Rygge) (daglig leder/styrets sekretær)
Det blir ført statistikk over antall kvinner og barn som er beboere på krisesenteret og det antallet kvinner som bruker dagtilbudet vårt. Antall telefoner som gjelder brukere skal også registreres. Vi vet imidlertid at statistikkføringen i travle perioder kan bli mangelfull. Dette gjelder i særlig grad telefonhenvendelser, men enkelte dagbesøk kan nok også bli glemt.
Det er i alt 40 kvinner og 35 barn som har fått botilbud på krisesenteret i løpet av 2009. Av disse var 28 kvinner av annen etnisk opprinnelse enn norsk. Antall brukere er større enn det har vært de siste par årene. Dette fordi det har blitt jobbet for å redusere botiden for den enkelte kvinne og hennes barn. Botiden for den enkelte var gjennomsnittlig på 70 døgn i 2009. I 2010 er den redusert til 36,5 døgn. Vi mener likevel at dette har ikke skjedd på bekostning av innholdet i hjelpetilbudet.
Til tross for kortere botid for den enkelte har vi i løpet av året henvist videre 23 kvinner med til sammen 41 barn pga plassmangel. Dette vet vi, ettersom det for første gang har vært ført statistikk over disse kvinnene. I slike situasjoner forsøker vi, så langt det er mulig, å skaffe plass på andre krisesentre. Kvinnen blir da spurt om hun ønsker tilbakeflytting til Moss når det blir ledig plass. Har kvinnen barn er det svært viktig med botilbud i nærheten av skole og barnehage.
68 kvinner har benyttet seg av krisesenterets dagtilbud. Til sammen har de vært på 245 dagbesøk. Vi har dagbrukere som aldri har vært beboere på krisesenteret, men ønsker å komme for samtaler eller råd og veiledning. Andre har vært beboere ved krisesenteret og har behov for oppfølging etter utflytting.
Kvinner med annen etnisk bakgrunn enn norsk, har større behov for tett oppfølging etter utflytting. Disse kvinnene kommer ofte for å motta praktisk hjelp. Det kan være for å komme i kontakt med advokat, fylle ut søknader eller forklare vedtak de har mottatt som de ikke forstår.
Brukere blir også ofte fulgt opp med hjemmebesøk etter utflytting. I statistikken blir alle hjemmebesøk registrert som dagbesøk. Det blir også registrert som et dagbesøk når en dagbruker blir fulgt til hjelpeapparatet.
Antall dagbrukere/antall dagbesøk.
Det har til sammen vært 68 dagbrukere som har hatt kontakt med krisesenteret i alt 245 ganger. Mange brukere behøver oppfølging etter utflytting. Hjemmebesøk blir også regnet som et dagbesøk. Andre kommer kun for praktisk hjelp og veiledning. Antall kvinner har variert lite de siste årene.63 kvinner benyttet seg av tilbudet i 2008 og 60 kvinner i 2009.
Det var nesten dobbelt så mange dagbrukere med annen etnisk opprinnelse enn norsk dette året. Dette skyldes hovedsakelig at kvinner med annen etnisk bakgrunn har større behov for oppfølging etter oppholdet på krisesenteret.
Innunder ”Annen årsak til henvendelsen” kommer all form for praktisk hjelp. Mange henvender seg til Krisesenteret for å få hjelp til å komme i kontakt med advokat, fylle ut nødvendige søknader eller tolke vedtak eller annen informasjon de har mottatt.
Antall beboere.
Antall beboere har steget det siste året på grunn av at det har blitt jobbet med å få ned botiden for den enkelte. Det bodde 31 kvinner og 28 barn på Krisesenteret i 2008 og 26 kvinner og 27 barn i 2009.
Antall overnattingsdøgn for 2009 var 2048 for kvinner og 1706 for barn. Statistikken viser at vi har hatt flere beboere, men at botiden for den enkelte har vært kortere.
Det er en stadig økende andel av ikke etnisk norske beboere på krisesenteret.
Som statistikken viser er noen av disse kvinnene gift eller samboer med etnisk norske menn. Det er ikke tatt med i statistikken hvilken opprinnelse overgriper har i en sak som gjelder menneskehandel. I denne saken er det mest sannsynlig flere overgripere.
En av brukerne i 2010 hadde vært utsatt for menneskehandel.
Nesten halvparten av beboerne mottok en eller annen form for stønad eller trygd, enten sosialhjelp eller stønad til skilte og separerte forsørgere. Noen av beboerne var arbeidssøkende samtidig som de deltok på kurs eller utdanning. Disse har derfor krysset av på flere alternativer.
Tekst i den første kolonnen er: ”Hjem til egen bolig etter at overgriper er flyttet ut. Det er svært gledelig at så mange kvinner flytter til ny bolig eller tilbake til egen bolig uten overgriper etter oppholdet på krisesenteret.
Enkelte kvinner opplever sterkt press, og til og med trusler, fra familien for å flytte tilbake til overgriper. Dette gjelder kvinner med annen etnisk opprinnelse enn norsk. Trusler om represalier kommer ofte fra familiemedlemmer som selv ikke oppholder seg i Norge. Manglende støtte fra familien og opplevelsen av at det blir vanskelig å leve alene, er en medvirkende årsak til at så mange kvinner
med innvandrerbakgrunn velger å flytte tilbake til overgriper.
Telefonhenvendelser.
Antall telefoner som blir registrert varierer veldig. Det er ofte stor pågang på telefonen, og antall telefoner som ikke blir registrert er nok dessverre mange.482 av de registrerte telefonene er fra eller om kvinner med innvandrerbakgrunn.
Med begrepet ”krisetelefon” forstås henvendelser hvor kontakten mellom bruker og krisesenteret opprettes for første gang. Dette gjelder også når det er andre personer eller offentlige instanser som henvender seg på vegne av brukeren.
På bakgrunn av hva som kommer frem i samtalen skal alle aktuelle forhold registreres. Henvendelsen kan for eksempel dreie seg både om vold og rus. Noen brukere kontakter krisesenteret som en form for oppfølging av tidligere kontakt. Dette fremgår under ”Oppfølging av tidligere kontakt/bruker”.
KARTLEGGING AV BARN SOM BOR PÅ KRISESENTERET I MOSS IKS
Navn: Fødselsdato:
DEL 1: GENERELL INFORMASJON
|
Fødeland: |
Mors fødeland: |
|
Språkforståelse:
|
Mors språkforståelse: |
|
Foreldreansvar: |
Daglig omsorg: |
Dagtilbud: Heltid/ deltid:
|
Kontaktperson:
|
|
Trivsel/ fungering:
|
|
Individuelle tiltak: |
|
Behov for samarbeid:
|
Barnets helse
Fysisk helse
|
Sykdommer/ diagnoser:
|
|
Allergier:
|
|
Skader: |
|
Smerter:
|
Psykisk helse
|
Diagnoser:
|
|
Innesluttet/ urolig/ overaktiv:
|
|
Spise- og/eller søvnvansker: |
|
Forhold til andre barn:
|
|
Forhold til andre voksne:
|
|
Henvist til/ er under utredning:
|
|
Henvist til/ er under behandling: |
Daglige rutiner
|
Måltider/ spising:
|
|
Legging/ stell:
|
|
Trygghetsbehov |
Fritid
|
Nåværende aktiviteter:
|
|
Ønsket fritidstiltak:
|
|
Øvrige interesser: |
Nettverk
|
Familie barnet har kontakt med:
|
|
Venner av barnet:
|
Barnets preferanser (leker, aktiviteter, mat, klær, farger osv.)
|
Barnet liker:
|
|
Barnet misliker/ liker ikke: |
DEL 2: BARNETS VOLDSOPPLEVELSER
|
Hvilke typer vold har barnet vært vitne til? (fysisk/ psykisk/ seksuell):
|
|
Har barnet begått overgrep overfor andre? (fysisk/ psykisk/ seksuell):
|
Vold direkte mot barnet:
|
Psykiske overgrep:
|
|
Fysiske/ seksuelle overgrep:
|
|
Har noen snakket med barnet om voldsopplevelsene? Evt. hvem?:
|
|
Tidspunkt og metode for samtalene:
|
DEL 3: TILTAK
Tiltak med kortsiktig tidsperspektiv
|
Har barnet blitt forklart hva Krisesenteret er og hvorfor det bor her? Av hvem?:
|
|
Har barnet fått med nødvendige eiendeler hjemmefra? Evt. hva mangler?:
|
|
Er det ordnet med transport til dagtilbud?: |
Samvær med far
|
Skal barnet ha samvær med far?:
|
|
Foreligger det noen avtale om samværet? Hva inneholder denne?:
|
|
Skal barnet ha samvær med andre familiemedlemmer? (søsken, besteforeldre etc):
|
|
Hva kan Krisesenteret bidra med ift. samvær?:
|
Nåværende tiltak
|
Er barnet/ mor i allerede i kontakt med andre hjelpeinstanser? Evt. hvilke?:
|
|
Hvilke tiltak er iverksatt?:
|
|
Kontaktpersoner:
|
|
Behov for samarbeid mellom overnevnte og Krisesenteret? Hvordan?:
|
Ønskede tiltak
Eksempler, Behov for:
ü akutt hjelp ift. fysisk eller psykisk helse
ü dagtilbud
ü fritidstiltak
ü tiltak i barnehage/ skole
ü tiltak fra barneverntjenesten (rådgivning, hjelpetiltak, omsorgesovertakelse)
ü tiltak fra PPT/ BUPP
ü andre typer tiltak
|
Hvilke type tiltak er ønskelig?:
|
|
Begrunnelse for ønske:
|
|
Hva kan Krisesenteret tilrettelegge for? Hvordan?:
|
Dato for utført kartlegging:…………
………………………………. …………………………………
Ansatt Mor
| 
