Utlendingsforskriften §37.
«Kvinne som verken fyller vilkårene i
tredje, fjerde eller femte ledd kan få tillatelse
etter bestemmelsen i forskriften
§21(3) dersom hun som følge av samlivsbruddet
vil få urimelige vanskeligheter
i hjemlandet grunnet de sosiale
og kulturelle forholdene der. Selv om
slike grunner ikke tilsier det, skal tillatelse
etter forskriften §21(3) gis dersom
kvinnen eller eventuelle barn er blitt
mishandlet i samlivsforholdet»
Dette gjelder kvinner som har eller har
hatt tillatelse til familiegjenforening
(forskriften §22 og 24)
Dvs. etter første alternativ kan hun få
opphold, etter alternativ 2 skal hun få
opphold.
De vanskeligheter som kvinnen vil
møte i sitt hjemland grunnet sosio-kulturelle
forhold, må være som følge av
samlivsbruddet. Det er kvinnens status
som skilt/separert som kan danne
grunnlag for innvilgelse av tillatelse.
Generelle sosiale og kulturelle problemer
i søkers hjemland vil falle utenfor.
Vanskelighetene som kvinnen evt vil
møte i hjemlandet må fremstå som
tyngende at det vil være urimelig å
kreve at kvinnen returnerer til hjemlandet.
I den skjønnsmessige vurderingen som
skal foretas, kan både generelle og individuelle
forhold komme i betraktning.
Eksempler på generelle forhold:
Hjemlandets familielovgivning, praksis i
forhold til lovens bestemmelser, skilte
kvinners mulighet til å gifte seg igjen,
skilte kvinners mulighet til å etablere
seg i arbeidslivet.
Individuelle forhold kan være kvinnens
etniske, religiøse eller stammetilhørighet,
kvinnens utdannelsesnivå, bosted i
hjemlandet, familiens status i hjemlandet.
Har kvinnen barn må hennes mulighet
for reell omsorg for barna vurderes.
Mishandling
Formålet med bestemmelsen i forskriften
§37 er at utenlandske kvinner med
oppholdstillatelse i familiegjenforening
ikke skal se seg tvunget til å bli i et forhold
der hun eller barna blir mishandlet
av frykt for å miste oppholdstillatelsen
i Norge.
Hva betegnes som mishandling?
Det beror på en helhetsvurdering, og
kan være av både fysisk og/eller psykisk
art.
Mishandlingen må sannsynliggjøres.
Det stilles ikke strenge krav til sannsynliggjøring.
Kvinnens forklaring om
mishandling skal legges til grunn, med
mindre det foreligger klare holdepunkter
for å anta at denne ikke er riktig.
Det er ikke krav om dokumentasjon
eller anmeldelse av partneren. Jfr.
Rundskriv fra UDI skal de som et
utgangspunkt heller ikke innhente
noen uttalelse fra kvinnens partner,
men her kan det gjøres en konkret
vurdering.
Justisdepartementet forholder seg til
UDI’s retningslinjer ad. kvinners
mulighet for oppholdstillatelse på selvstendig
grunnlag etter samlivsbrudd.
Det antas derfor at kvinnen ikke vil ha
behov for advokatbistand ved søknad
om oppholdstillatelse, og hun vil derfor
ikke ha krav på fri rettshjelp. Om søknaden
avslås antas det at hun har behov
for advokatbistand i klagesaken, og
hun vil da ha krav på fri rettshjelp.
