Klipp fra lovteksten:
222a. Påtalemyndigheten kan nedlegge
besøksforbud dersom det er grunn
til å tro at en person ellers vil
a) begå en straffbar handling overfor en
annen person, b) forfølge en annen
person, eller c) på annet vis krenke en
annens fred.
Besøksforbudet kan gå ut på at den
forbudet retter seg mot, forbys
a) å oppholde seg på et bestemt sted,
eller b) å forfølge, besøke eller på
annet vis eller kontakte en annen person.
Er det nærliggende fare for en
handling som nevnt i første ledd bokstav
a, kan personen forbys å oppholde
seg i sitt eget hjem.
Besøksforbudet kan begrenses på nærmere
angitte vilkår.
Besøksforbudet skal gjelde for en
bestemt tid, høyst ett år av gangen.
Besøksforbud i eget hjem kan vare i
høyst tre måneder av gangen.
Besøksforbud kan bare opprettholdes
så lenge vilkårene er oppfylt.
Påtalemyndighetens beslutning om å
ilegge et besøksforbud skal være skriftlig
og angi den forbudet er rettet mot,
den det skal beskytte og grunnlaget for
forbudet.Tilsvarende gjelder en beslutning
om ikke å ilegge et besøksforbud.
Den forbudet er rettet mot og den det
skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens
beslutning ved en kopi
av beslutningen. Den et forbud er rettet
mot, skal også gjøres kjent med følgene
av å bryte forbudet, jf. straffeloven
§ 342.Avslår påtalemyndigheten
en begjæring om besøksforbud, skal
det opplyses om retten til å bringe
avslaget inn for retten.
Den et besøksforbud er rettet mot, og
den det skal beskytte, skal varsles om
rettsmøter. Begge parter har rett til å
være til stede og til å uttale seg.
Det kan ilegges
besøksforbud i eget hjem.
Besøksforbud i eget hjem er ansett
som et så vidt inngripende tiltak at det
bare kan ilegges for 3 måneder ad
gangen.
