På grunn av mange tunge saker og lang botid er Krisesenteret i Moss ofte fullt. Og da må de finne andre løsninger for mange volds– og trusselutsatte kvinner.
Året 2009 var et spesielt krevende år for Krisesenteret i Moss IKS.
Antall overnattingsdøgn steg fra forrige år til tross for at få nye kvinner bodde på senteret. Og på grunn av sprengt kapasitet ved Krisesenteret i Moss er man nå i gang med å utrede muligheten for andre alternativer.I tillegg er ledelsen ved senteret bekymret for at den nye finansieringsordningen som trer i kraft neste år, vil redusere driftsbidraget fra myndighetene.
Fullt hus
– Plass har vært vanskelig på grunn av flere tunge saker der kvinnene blir boende lenge. Det var rundt 20 kvinner fra distriktet som ikke kunne få hjelp her i fjor, sier daglig leder ved Krisesenteret i Moss, Unni Kiil. Kvinnene ble da henvist til andre krisesentre i landet eller de fikk tilbud om andre løsninger.
Også i år har behovet for å få hjelp og tilflukt på grunn av vold og trusler vært stort.
– Vi hadde også fullt i januar, februar og deler av mars. Hittil i år har vi fått henvendelser fra 12 kvinner som vi ikke kunne tilby rom, sier hun.
De har 6 rom og det er snakk om ganske små hybler, så det er bare plass til én voksen på hvert rom.
60 prosent av kvinnene som henvender seg til senteret i Moss har en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Svært mange av disse har dårlig norsk språkforståelse.
I gjennomsnitt bodde det mellom fire og fem barn på senteret hver dag i 2009.
– Vi er stolte over å kunne si at arbeidet med barna på Krisesenteret i Moss har høy prioritet, forteller Kiil.
Kan bli tøft
Men med den nye finansieringsordningen for Krisesentrene som trer i kraft neste år er Kiil bekymret for muligheten til å opprettholde tilbudet slik det er i dag, spesielt med tanke på behovet for utbygging.
Fra 2011 vil kommunene få økte rammetilskudd for å finansiere driften, samtidig som det øremerkede statstilskuddet til krisesentrene faller bort.
– Tilskuddet blir jo da en del av de frie midlene til kommunene. Men jeg håper at vi skal greie det, sier hun.
